Barndommen i en reisende kontekst var preget av at barna var en del av arbeidsfellesskapet. «Rikdommen vår er barna», pleide taterne å si. Selv Eilert Sundt, som ellers ikke hadde mye positivt å si om «omstreiferne», påpekte mødrenes kjærlighet til ungene. I dag er fortsatt forholdet mellom foreldre og barn hos taterne nært og tett, og slektsbåndene er sterke.