Forfatter Merete Wiger forteller:
«Min mor, Ranka Knudsen Samuelsen, opptrådte i 1930-årene som 'tante Ranka' i barnetimen, som ble sendt av Trøndelag Kringkaster, og som hadde sine lokaler på hjørnet av Søndre gate og Dronningens gate i Trondheim. Her opptrådte blant andre også onkel Louis Mendelsohn og søskenparet Gerd og Otto Nilsen. Lørdagskringkasteren utlyste konkurranser for barn. Vinnerne ble gjerne belønnet med en bok, gitt av den anonyme 'Ridder Blåskjegg'.
Få visste at det var en fange på Kriminalasylet ved navn Ludvig Wang som skjulte seg bak denne mystiske Ridder Blåskjegg.
Min mor holdt kontakt med fangen og i blant tok hun meg med på besøk til ham. Villig slapp vokterne oss inn i den gedigne murbygningen ytterst i Kongens gate. Vi ble vist inn i en celle som var ganske stor. Veggene der inne var dekket med bøker fra gulv til tak. Penger til å kjøpe alle disse bøkene tjente Ludvig Wang ved å klistre poser for Erbe dropsfabrikk.
Hvor meget han studerte, vet jeg ikke, men jeg tror han må ha lest ganske mye. Og så var han altså en pasjonert lytter til lørdagens barnetime.
En gang ga jeg ham en bukett markblomster. Kanskje var det denne episoden som beveget ham til å forære meg sin dyrebare bibel? Etter noen år ble Ludvig Wang flyttet fra Kriminalasylet til Reitgjerdet asyl. Der fikk han frihet til å gå ut i byen omtrent når han ville. En gang han spiste middag hos oss, fortalte han om den hersens bondekona, som ble hans skjebne. Skrubbsulten kom han inn i kjøkkenet hennes og tigget om mat. Hun nektet å gi ham så mye som en brødleiv. Da ble han så sint at han dyttet. Så hun falt. Og slo hodet mot komfyren. Dermed var det gjort. Men han hadde ikke hatt til hensikt å drepe.»