Siden slutten av 1880-årene har de tradisjonelle yrkene for romanifolket vært knyttet til håndtering av hest, håndverk og salg. I likhet med andre nordmenn har romanifolket i dag mange ulike yrker, men mange lever fremdeles av handel og håndverk, og en god handel blir fortsatt høyt verdsatt!
Romanifolkets yrkesvalg har vært preget av kontinuitet og tilpasning. Kontinuitet med hensyn til redskap og råstoff, og tilpasning i forhold til skiftende markedsbehov (Moe 1975).
- 1/1
Salg fra gård til gård. Foto: Toten Økomuseum
Til tross for at økende industrialisering og sentralisering gjorde romanifolkets virksomheter mer sårbare, så var de flinke til å tilpasse seg skiftende markedsbehov.
Likevel har bredden i arbeidslivet avtatt de siste femti årene. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet hadde romanifolket mistet mange av sine tidligere yrker. I Fantefortegnelsen av 1845 nevnes det mange yrker som etterhvert forsvant på grunn av manglende markeder og økt industrialisering. Fantefortegnelsen viser blant annet at mange menn drev med metallarbeid og håndtering av hest, vevskjebinding og skorsteinsfeiing. De to sistnevnte yrkene forsvant i siste halvdel av 1900-tallet.
Yrkene som forsvant
Vevskjebinding var vanlig på 1700- og 1800- tallet. I første del av 1900 tallet ble vevskjeer masseprodusert på veveriene og romanifolket mistet dette markedet. Andre yrker, som for eksempel skorsteinsfeiing, ble overtatt til fastboende. En militær karriere, som lenge var vanlig blant romanifolket, forsvant også på grunn av profesjonalisering av yrket.
Noen av de tidligere yrkene til reisende grupper i Norge var knyttet til forestillinger om urent eller uærlig arbeid, som for eksempel bøddelvirksomhet, slakting, skorsteinsfeiing og renovasjonsarbeid (Moe 1975).
De som tok seg av renovasjonsarbeid ble kalt rakkere eller nattmenn. På 1500- og 1600-tallet var det i Danmark-Norge veldig strenge renhetsforskrifter. Det var for eksempel forbudt for bønder å spa møkk på egen gård. Det var rakkerens arbeid. Som følge av disse forskriftene ble det stor etterspørsel etter «de urenes» tjenester.
Fordommene mot ulikt type urent arbeid forsvant utover 1800-tallet og dermed også mye av markedet for denne type arbeid (Moe 1975).
