Siden slutten av 1880-årene har de tradisjonelle yrkene for romanifolket vært knyttet til håndtering av hest, håndverk og salg. I likhet med andre nordmenn har romanifolket i dag mange ulike yrker, men mange lever fremdeles av handel og håndverk, og en god handel blir fortsatt høyt verdsatt!

Romanifolkets yrkesvalg har vært preget av kontinuitet og tilpasning. Kontinuitet med hensyn til redskap og råstoff, og tilpasning i forhold til skiftende markedsbehov (Moe 1975).

Til tross for at økende industrialisering og sentralisering gjorde romanifolkets virksomheter mer sårbare, så var de flinke til å tilpasse seg skiftende markedsbehov.

Likevel har bredden i arbeidslivet avtatt de siste femti årene. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet hadde romanifolket mistet mange av sine tidligere yrker. I Fantefortegnelsen av 1845 nevnes det mange yrker som etterhvert forsvant på grunn av manglende markeder og økt industrialisering. Fantefortegnelsen viser blant annet at mange menn drev med metallarbeid og håndtering av hest, vevskjebinding og skorsteinsfeiing. De to sistnevnte yrkene forsvant i siste halvdel av 1900-tallet.