Møtet mellom reisende og fastboende kunne være preget av fastboendes negative holdninger og fordommer overfor romanifolket/taterne, men også av gjensidig anerkjennelse.

Ettersom romanifolket/taterne levde av å selge varer og tjenester til de fastboende, var deres livsgrunnlag basert på et godt forhold til folk på de stedene de kom. Som mange av reisende folk selv framhever: «Hadde det ikke vært for snille folk på bygdene, hadde vi ikke klart oss!»

Hvorfor reagerte myndighetene og folk i mange lokalsamfunn ofte negativt på romanifolket/taterne? Romanifolkets frihet kunne virke både forlokkende og irriterende for en bonde som var bundet av ansvaret for jord og eiendom (Kjeldstadlie 2004). Romanifolkets tilsynelatende fornektelse av fast arbeid og eiendom kunne også få bonden til å se på dem som uansvarlige og ikke til å stole på. En reisende familie som kom for å be om husrom og en matbit, kunne i tillegg være en belastning for en bondefamilie med knappe ressurser og mange munner å mette.

På den andre siden kom romanifolket med ny kunnskap og varer som var nyttige for bonden. De var også spennende innslag som brøt opp i en ellers rutinemessig hverdag.

Selv om avisoppslag om taterne ofte var av negativ karakter og bygget opp under eksisterende fordommer, viser disse artiklene en annen side. Her har artikkelforfatterne lagt vekt på det positive kulturmøter og de gode relasjonene mellom reisende og fastboende: