Hopp til hovedinnhold

Gjenstander i sølv, nysølv og messing

Sølv, messing, trådarbeid og klokker

Romanifolket var også flinke til å lage prydgjenstander og smykker av sølv, nysølv og messing. Blant annet ble kaffekjeler, kaffekverner, og sukker- og kaffebokser laget av nysølv, samt en rekke ulike bruks- og pyntegjenstander.

Gjenstandene ble ofte nydelig gravert og var flotte prydgjenstander. Fat og lysestaker ble ofte laget av messing. Gjenstandene hadde ofte høy håndverksmessig kvalitet og vakker dekor, og kunne bli gitt i gave i forbindelse med viktige begivenheter som dåp og bryllup.

I Haugesund-traktene rett etter krigen var for eksempel «Nannastakene» populære bryllupsgaver blant de fastboende. Stakene som ble laget av romanifolket som slo seg ned i Haugesund traktene, finnes i mange hjem i Haugesund og distriktene rundt (Paulsen 2006).


  • To «Nannastaker». Kopi av barokke alterlysestaker fra 1700-tallet. Laget av Oliver Larsen, ca 1930, i Djupeskar ved Haugesund.
    1/1
    To «Nannastaker» i messing. Kopi av barokke alterlysestaker fra 1700-tallet. Laget av Oliver Larsen, ca 1930, i Djupeskar ved Haugesund. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Detaljer på kaffekjele, i nysølv. Laget i bryllupsgave av Døv-Karl til Aksel og Hulda Karlsen, ca. 1920.
    1/2
    Detaljer på kaffekjele, i nysølv. Laget i bryllupsgave av Døv-Karl til Aksel og Hulda Karlsen, ca. 1920. Foto: Emir Curt/Anno Glomdalsmuseet
  • Kaffekvern i nysølv. Laget i bryllupsgave av Stum-Karl til Aksel og Hulda Karlsen, ca. 1920.
    2/2
    Kaffekvern i nysølv. Laget i bryllupsgave av Stum-Karl til Aksel og Hulda Karlsen, ca. 1920. Foto: Emir Curt/Anno Glomdalsmuseet
  • Drikkehorn av Nils Karl Magnus Karlsen med gravering på nysølv.
    1/3
    Drikkehorn av Nils Karl Magnus Karlsen med gravering på nysølv. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Detaljer på drikkehorn.
    2/3
    Detaljer på drikkehorn. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Detaljer på drikkehorn.
    3/3
    Detaljer på drikkehorn. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Kaffekjele i kobber med nydelige graveringer. Laget i mellomkrigstiden. Nysølv på lokk og hank.
    1/1
    Kaffekjele i kobber med nydelige graveringer. Laget i mellomkrigstiden. Nysølv på lokk og hank. Foto: Anno Glomdalsmuseet

Smykker, nåler og brosjer

Smykker ble ofte kjøpt hos gullsmeden, men de reisende lagde også smykker selv, som nåler, brosjer og søljer, enten i sølv eller nysølv. Vanlige smykker var hårkam i sølv og øreringer eller øredobber i gull. Kvinnene bar store søljer og en bred gullring hun fikk da hun ble forlovet, som ble kalt «loddering», mens mannen bar «panteringen», noen reisende lagde disse selv.


  • Sølje laget av Johan Julius Johansen.
    1/3
    Sølje laget av Johan Julius Johansen. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Pantering, loddering og ørepynt i gull.
    2/3
    Mannens giftering, panteringen, og kvinnens giftering, lodderingen, og ørepynt i gull. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Marie Lovinie Oliversens hårkam.
    3/3
    Marie Lovinie Oliversens hårkam. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Personlige smykker: hårkam, brosje og beltespenne.
    1/1
    Personlige smykker: hårkam, brosje og beltespenne. Foto: Anno Glomdalsmuseet

Trådarbeid

Ulike grupper har levd av å produsere gjenstander av ståltråd, og det er vanskelig å skille romanifolkets produkter fra andres. I Sverige ble trådarbeid assosiert med arbeid blant loffere/landstrykere og innsatte i fengsler.

Mange romanifolk i Norge forbinder trådarbeid med lav status og nød. Trådarbeid var noe en måtte ty til når det ikke fantes andre muligheter. Materialet var lett tilgjengelig. Det kunne klippes av bondens ståltrådgjerde om formiddagen, og selges tilbake til den samme bonden om ettermiddagen som visper, fat, rist eller andre produkter. Romanifolket viste stor kreativitet i utformingen av produktene. Visper, fat, kurver, eggeholdere, kleshengere, rister, korketrekkere, hyller og mye annet ble produsert i utallige versjoner.

Til tross for at mange har et ambivalent forhold til trådarbeid, så er det nå en stolthet over produktet. Romanifolket lager i dag blant annet ørepynt med tidligere trådarbeid som modell. På ulike aktivitetsdager og i skoleformidling, der romanifolkets kultur presenteres, så framstilles trådarbeid som en sentral og positiv del av håndverkstradisjonen.

  • Fargerikt fat med trådarbeid.
    1/5
    Fargerikt fat med trådarbeid. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Bærplukker i trådarbeid.
    2/5
    Bærplukker i trådarbeid. Foto: Anno glomdalsmuseet
  • Korkopptrekker. Brukes når korken falt ned i flasken for å få den opp igjen.
    3/5
    Korkopptrekker. Brukes når korken falt ned i flasken for å få den opp igjen. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Visper laget av ståltråd.
    4/5
    Visper laget av ståltråd. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Strykejernrist laget av ståltråd.
    5/5
    Strykejernrist laget av ståltråd. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Klokkestativ laget av Glenn Frode Pedersen.
    1/5
    Klokkestativ laget av Glenn Frode Pedersen. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Mariann Grønnerud lager trådarbeid på Grundsetmartn i 2012.
    2/5
    Mariann Grønnerud lager trådarbeid på Grundsetmartn i 2012. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Flaskeholder i trådarbeid.
    3/5
    Flaskeholder i trådarbeid. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Glenn Frode Pedersen lager og selger trådarbeid på Liv i stuene på Glomdalsmuseet, 2013.
    4/5
    Glenn Frode Pedersen lager og selger trådarbeid på Liv i stuene på Glomdalsmuseet, 2013. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Holder til eggkoking.
    5/5
    Holder til eggkoking. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • 1/1
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1