Gjenstandene ble ofte nydelig gravert og var flotte prydgjenstander. Fat og lysestaker ble ofte laget av messing. Gjenstandene hadde ofte høy håndverksmessig kvalitet og vakker dekor, og kunne bli gitt i gave i forbindelse med viktige begivenheter som dåp og bryllup.

I Haugesund-traktene rett etter krigen var for eksempel «Nannastakene» populære bryllupsgaver blant de fastboende. Stakene som ble laget av romanifolket som slo seg ned i Haugesund traktene, finnes i mange hjem i Haugesund og distriktene rundt (Paulsen 2006).

Smykker ble ofte kjøpt hos gullsmeden, men de reisende lagde også smykker selv, som nåler, brosjer og søljer, enten i sølv eller nysølv. Vanlige smykker var hårkam i sølv og øreringer eller øredobber i gull. Kvinnene bar store søljer og en bred gullring hun fikk da hun ble forlovet, som ble kalt «loddering», mens mannen bar «panteringen», noen reisende lagde disse selv.

Ulike grupper har levd av å produsere gjenstander av ståltråd, og det er vanskelig å skille romanifolkets produkter fra andres. I Sverige ble trådarbeid assosiert med arbeid blant loffere/landstrykere og innsatte i fengsler.

Mange romanifolk i Norge forbinder trådarbeid med lav status og nød. Trådarbeid var noe en måtte ty til når det ikke fantes andre muligheter. Materialet var lett tilgjengelig. Det kunne klippes av bondens ståltrådgjerde om formiddagen, og selges tilbake til den samme bonden om ettermiddagen som visper, fat, rist eller andre produkter. Romanifolket viste stor kreativitet i utformingen av produktene. Visper, fat, kurver, eggeholdere, kleshengere, rister, korketrekkere, hyller og mye annet ble produsert i utallige versjoner.

Til tross for at mange har et ambivalent forhold til trådarbeid, så er det nå en stolthet over produktet. Romanifolket lager i dag blant annet ørepynt med tidligere trådarbeid som modell. På ulike aktivitetsdager og i skoleformidling, der romanifolkets kultur presenteres, så framstilles trådarbeid som en sentral og positiv del av håndverkstradisjonen.