Hopp til hovedinnhold

Møtet med myndighetene

Fram til slutten av 1800-tallet ble taterne, i likhet med andre personer eller grupper på vandring, sett på som et belastende fattigdomsproblem. Fordi de ofte reiste var det vanskelig å få dem til å betale skatt. De kunne heller ikke utsettes for den samme sosiale kontrollen som bofaste, og ble derfor møtt med mistenksomhet.

  • Reisefølge med hest og kjerre.
    1/1
    Reisefølge med hest, kjerre og hund. Foto: Anno Glomdalsmuseet


Mange trodde også at taterne hadde spesielle evner som trollmenn. Alt dette gjorde at gruppen ble et symbol på en levemåte som samfunnet ikke ønsket.

Da taterne først kom til Skandinavia var Norge katolsk. I følge katolske skikker hadde pilegrimer krav på mat og husly. Dette gjorde at reisende vanligvis fikk god behandling.

Med reformasjonen endret dette seg. Allerede i 1536 ga kong Kristian III ordre om at taterne skulle vises ut av landet. Senere ble de lyst fredløse. Det betydde at hvem som helst kunne drepe en person av taterslekt uten å bli straffet. Ulike slike ordrer kom fra kongen helt fram til 1800-tallet.


Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1