Kvinnene tok seg av tradisjonelle oppgaver som pass av barn, vask og stell av klær og matlaging. I tillegg solgte hun egenproduserte varer, mannens håndverksprodukter og varer som var kjøpt engros. Å forflytte seg fra sted til sted med hele familien stilte stort krav til samarbeid og arbeidsfordeling. Både menn, kvinner og barn måtte bidra til familiens daglige utkomme og barna var viktige støttespillere i det daglige arbeidet.

Handelen foregikk vanligvis som dørsalg eller som salg på markedene. Å gå fra hus til hus og selge varer var primært kvinnenes oppgave. Barna hjalp også til. Kvinnene brukte en handelskoffert til større varer og en spesiell mindre koffert, kalt unikakoffert, til småvarer.

Kvinnenes selvproduserte varer var blant annet tekstilarbeid (broderi, kniplinger, hekling, strikk og veving) og papirblomster. Salgsvarene kunne være strikkevarer som sokker, votter, strømper, jakker og trøyer. Når det gjaldt vevde ting brukte de en spesiell teknikk som ble kalt flamming, der de lagde bånd i spesielle farger som ble brukt som strømpebånd eller belter.

Heklede brikker, løpere og duker var også vanlige salgsvarer. Normalt byttet kvinnene til seg ull eller garn på gårdene. Kvinnene var også med på å produsere og selge vevskjeer på den tiden det var marked for dette. Før vevskjeene ble masseproduserte, lagde kvinnene dette selv. Kvinnene var også korgmakere. Blant annet lagde de flatbrødkorger i teger og dekorasjonsgjenstander av strå. Kvinnene samlet inn dun til dundyner og noen produserte også disse for salg. Kvinner som reiste uten menn, kunne også utføre mannsarbeid. Mange var flinke med hester og handlet med dem (Schluter 1993).

Handel med småvarer kjøpt hos grossist hørte også med til kvinnenes arbeidsoppgaver. Dette ble vanlig på begynnelsen av 1900-tallet. Varene de solgte kunne være pyntegjenstander som duker, brikker, broderier, kniplinger, blonder, bånd og lommetørklær. De solgte også bruksgjenstander som nåler, knapper, strikkepinner og trådsneller. 

Kvinnene kunne i likhet med mennene ta del i gårdsarbeid. De tok også del i ulike typer husarbeid når de var ett sted over tid. Husarbeidet ble vanligvis utført i bytte mot kost og losji.

Kvinnene spådde i hånda, i kort og i kaffegrut. Spådomskunsten var ofte en kombinasjon av overtro og psykologi. Romanikvinnene var gode til å lytte, og mange kunne få råd om både kjærlighet og penger. Mange kvinner hadde kunnskaper i å helbrede sykdommer både hos mennesker og dyr, og kunne helbrede ved hjelp av urter og planter.

Papirblomster var en populær salgsartikkel før kunstige plastblomster kom i handelen. Blomstene var spesielt populære før jul når man ønsket å pynte hjemmene litt ekstra. Noen ganger vokset kvinnene blomstene slik at de fikk et mer naturlig utseende. Produksjonen av papirblomster trengte ikke annet materiale enn kreppapir og piperensere. 

På ulike aktivitetsdager og treff blant romanifolket i dag er det igjen blitt populært å lage papirblomster.