En forlovelse kunne skje som en overenskomst mellom foreldrene, men aldri mot jenta eller guttens vilje. Idealet var at ekteskapet skulle vare livet ut og trofasthet ble høyt verdsatt.

Når forlovelsen var en realitet fikk jenta en tykk gullring, en loddering av gutten. Han skulle også gi jenta en kaffekiste. Sølja på brystet var sammen med ringen og kaffekista de tre første og viktigste ting en mann skulle gi sin kone. Kunne han ikke selv lage denne kista, fikk han en annen til å lage den for seg. Den skulle inneholde kaffekjele, kaffekvern og kaffeboks. Alt dette skulle være av nysølv og være sirlig dekorert. Kaffekjelen, kaffekverna, kaffe- og sukkerboksen, som skulle være i kaffekista, var vanlige bryllupsgaver.

Mens noen par var gift, så levde andre papirløst. Etter hvert ble det vanlig med borgelig eller kirkelig vielse. Når jenta ble med gutten for å reise sammen med hans familie, ble de uansett ansett som ektefolk. 

Ekteskap var ofte stabile blant de reisende. Til tross for at idealet var at ektefellene skulle holde sammen hele livet, så kunne særlig press utenfra føre til at forhold ble oppløst.