«Jeg ble født i Valdres i 1942, midt under krigen. Vi reiste sommer som vinter. Vi reiste i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal og Toten. Senere, da jeg ble større, reiste vi i Telemark. Da mor fikk meg, stoppet vi i tre dager, så var det bare å fortsette. Jeg satt på ryggen til mamma og hadde det trygt og godt.
Far drev med blikkarbeid. På sommeren drev han mye med takrenner. Han solgte også klesstamper og baljer. Mor solgte kreppapirblomster som hun laget selv. Hun spådde også i hånden, i kort og i kaffegrut. I tillegg handlet hun duker, blonder, tørklær og andre småting som var kjøpt hos grossist i Drammen.
Vi reiste mest der vi var kjent og hadde forskjellige steder der vi overnattet. Om vinteren måtte vi ligge inne. Det var ikke så lett å komme inn til folk når vi reiste på fremmede plasser. Når vi lå inne hos folk, så gjorde vi til seng på kjøkkengulvet. Vi passet på at vi alltid var oppe tidlig på morgenen før sjølfolket stod opp, slik at vi ikke lå på gulvet og stengte vei. Det var å stå tidlig opp, riste sengeklærne og komme seg av gårde. Husker at mor alltid vekket oss med en melkeblanding med kaffe. Det var frokosten, så kunne klokka bli tolv og ett før vi hvilte og fikk oss noe mer mat. Om vinteren måtte vi spørre folk om å komme inn til dem for å få koke maten vår. Så var det å gå videre fra hus til hus og handle, før det ble sent og vi igjen måtte finne oss en plass for natta.
Vi hadde vanligvis topptelt og noen ganger hustelt. Primusen hadde vi med sommer som vinter. Vi brukte dyner og sengeklær, aldri soveposer. Til å oppbevare maten hadde vi en kaffekiste. Sengeklær og vognklær fraktet vi i lærskreppa. Vi brukte mye dragkjerre. Da jeg var lita jente hadde vi hest, men jeg var ikke gamle jenta da hesten ble tatt fra oss.»
