Hopp til hovedinnhold

KULTURMINNER

Hva står igjen?

Kulturminner er viktig for både nålevende og framtidige generasjoners kulturforståelse og identitet, samtidig er det også vitenskapelig kildemateriale. Kulturminner som identitetsbygger har betydning for majoritetsbefolkningen, men er enda mer vesentlig for en minoritet som romanifolket som i så mange år har blitt frarøvet retten til å utøve sin egen kultur. I dag er derfor vern av nasjonale minoriteters kulturminner en prioritert statlig oppgave.

Glomdalsmuseets arbeid med kulturminnene

Mellom 2009 og 2012 registrerte Glomdalsmuseet materielle og immaterielle kulturminner etter romanifolket i Hedmark fylke. 51 kulturminner ble registrert. Registreringene ble foretatt delvis etter modell fra et lignende prosjekt i regi av Haugelandsmuseene.


  • Jenny Emilie Pettersens hus, ferdig restaurert i 2017.
    1/1
    Jenny Emilie Pettersens hus, ferdig restaurert i 2017. Foto: Anno Glomdalsmuseet


En viktig del av romanifolkets immaterielle kulturminner er stedsnavnene som er knyttet til alle teltbakkene/leirplassene, vikene, holmene og øvrige steder der de slo seg ned. Langs kysten har mange holmer og viker fått navn etter «fantene» eller «splintene», som de båtreisende ofte ble kalt på folkemunne. Noen eksempler på dette er Kuholmen eller Fantholmen ved Kristiansand, Fantehølet på Bjørkøya i Langesundsfjorden og Fantodden ved Kragerø. Til disse stedene er det knyttet flere historier som gjør at de har en plass i folks bevissthet. 


  • Pokerhaugen, Hedmarken.
    1/3
    Pokerhaugen, Hedmarken. Foto: Privat/ Anno Glomdalsmuseet
  • Fantholmen.
    2/3
    Fantholmen. Foto: LOR
  • Gjærstadholmen var et overnattingssted for mange reisende.
    3/3
    Gjærstadholmen var et overnattingssted for mange reisende. Foto: Tom Dag Bredesen

Registreringene er delt inn etter navn på stedet, beliggenhet, beskrivelse av kulturminnet i dag og historisk bruk. Noen av historiene og minnene etter stedene er også nedtegnet. Det har blitt lagt vekt på en å få en nøyaktig registrering av GPS- koordinater til det enkelte kulturminnet. Ved hjelp av GPS-koordinater tatt ute i felten, er registreringene merket av på digitale kart som driftes av Innlandet fylkeskommune. Registreringene fordeler seg på ti ulike kommuner, hvorav 22 er gjort i Elverum, mens Stange er representert med sju, Hamar med fem og Våler og Eidsskog med fire, for å nevne de kommunene som har flest registreringer.


Ved siden av Glomdalsmuseet har også Haugelandsmuseene og Halden historiske samlinger registrert kulturminner etter romanifolket. Haugelandsmuseene er opptatt av de båtreisende ved kysten og har foretatt sine registreringer der. Halden historiske samlinger har registrert kulturminner både på svensk og norsk side av grensen mellom Sverige og Norge gjennom interreg-prosjektet «Resandekarten». På norsk side er dette primært Østfold fylke.

Glomdalsmuseet ønsker å fortsette arbeidet med registrering av romanifolkets kulturminner og håper i framtiden å lage et nasjonalt prosjekt der vi involverer lokale og regionale museer som samarbeidspartnere, sammen med romanifolkets egne organisasjoner, engasjerte enkeltpersoner og lokale historieforeninger.

Eksempel på et sted som er registrert: 

Grindalsletta

Et eksempel på en teltbakke eller leirplass er ei slette i Elverum. Sletta ble av lokalbefolkningen kalt Taterringen, mens romanifolket kalte den Grindalsletta. Den lå i tilknytning til Grindalen gård, en av de største gårdene i Elverum. Sletta lå rett øst for vanntårnet ved jernbanestasjonen. Tilgangen på rent vann gjorde Grindalsletta til et attraktivt sted å slå leir. Forskjellige familier, de fleste av Stor-Johan-folket, holdt til her i sommerhalvåret.

Engebret Grindalen, som vokste opp på gården, kan minnes reisefølgene som kom til gården både for å slå av en handel, få litt høy til hesten eller et måltid mat. Han husker også et slagsmål som skjedde der. På Grindalen visste romanifolket at de ble tatt vel imot. Grindalssletta blir fortsatt husket av romanifolk i området. Så sent som i 1980-årene forteller Engebret Grindalen at en familie ba om tillatelse til å slå seg ned med campingvogna på sletta. De ville gjerne gjenoppfriske gamle minner. Dette sier noe om viktigheten av å bevare slike steder for etterslekta.

  • Grindalsletta, Elverum.
    1/1
    Grindalsletta, Elverum. Foto: Privat/ Anno Glomdalsmuseet
Museum24:Portal - 2024.03.00
Grunnstilsett-versjon: 1