Både barn og voksne hadde sitt eget sengetøy og sine egne kopper og skjeer. Verken barn eller voksne skulle spise ut av «fremmede» skjeer eller kopper eller ligge i fremmed sengetøy. Redselen for å bli smittet av sykdommer eller utøy var stor.
Fortsatt er det slik at kvinner av reisende slekt ofte er spesielt opptatt av hygiene. Et eksempel på dette er at koppekluten skal kokes i en bestemt kjele og ikke legges i vaskemaskinen sammen med annet tøy.
- 1/1
To kvinner med barn foran telt. Foto: Finn Åberg/ Anno Glomdalsmueet
Frida forteller følgende om viktigheten av renslighet når de var ute på landeveien:
«Jeg og Johan giftet oss da jeg var 17 år. Vi fikk fire unger. Hadde ikke jeg vært 'reinsam' så hadde ikke alle de fire ungene våre overlevd. Det første jeg gjorde når jeg stod opp om morgenen var å vaske meg. Det hjalp ikke om det regnet. Deretter tente jeg primusen og lagde kaffe. Mens kaffen kokte ga jeg høy til hesten. Så var det å ta ut sengetøyet, sengetøyet måtte henges ut hver dag og ungene hadde eget sengetøy.
Så var det å stelle ungene: vaske dem og gre håret deres. Vaske oss gjorde vi ved elva eller ved bekken. Vi hadde alltid to vaskevannsfat: ett til å bruke nedentil og ett annet til ansiktet. Pusse tenner gjorde vi også. Vi brukte mye ren grønnsåpe, Lano såpe til babyene og Sunwix såpe til oss andre.
Klær vasket vi også ved elva. Husker at vi brukte Goma vaskepulver. Jeg brukte ofte å vaske klærne på en stein. Vi hadde en egen kasserolle til å varme vannet til klesvasken. Klær måtte vaskes om morgenen, slik at det skulle rekke å tørke i løpet av dagen. Heldigvis ventet mannen min alltid med å dra videre til alt tøyet var tørt! Det sies at det er derfor vi reisende sjelden fikk tuberkulose. De fikk heller aldri lov til å ligge på en fremmed pute. Ungene mine spiste mye rå grønnsaker. Det er vel kanskje derfor at de nesten ikke har hull i tennene.»
(Frida, født 1935.)
