Hopp til hovedinnhold

Romani blir ofte brukt slik det er illustrert i sangen Romano rakklo, det vil si i kombinasjon med norsk. Det er svært vanlig i flerspråklige samfunn over hele verden at språkbrukerne uttrykker seg ved hjelp av setninger med elementer fra to språk.

Av Rolf Theil

En sang om taterne

Sangen Romano rakklo «Tatergutt» gir et inntrykk av norsk romani – og av det tradisjonelle taterlivet. Språket i sangen veksler mellom romani og norsk. I venstre kolonne står sangen på romani, i høyre kolonne er den oversatt, ord for ord, til norsk.


 /

Romano rakklo

Romani

Ninna vil jag gia en tikkno
munter sang,
det handlar om de tavringar
som pallan drommen jar.
Og noen avar tradranes med
våddri og med grei,
Og noen brukklar piroane
over dal og hei.

Refreng:
Hei råmmano rakklo kammar
råmmano tjei,
Hei råmmano rakklo bæsjar
stadia på snei

Og tjeia mi er sjukkar og
låsjano og bli,
Det asjar før ho honkar
utav ekta rommani.
Ho kammar fedi jakkar
og kalot sjukkart bal,
Og føljer meg så lett
over li og fjell og dal.

Refreng:
Hei råmmano rakklo kammar
råmmano tjei,
Hei råmmano rakklo bæsjar
stadia på snei

Så jar vi oppri væsjan og
bæsjar morstan prei,
Og senn så blir det rakkranes
om våddri og om grei.
Så avar dålle buron og
prastrar oss kei,
Da sikkar vi han tjukknia
så nasjar han i vei.

Refreng x 2:
Hei råmmano rakklo kammar
råmmano tjei,
Hei råmmano rakklo bæsjar
stadia på snei

Tatergutt

Norsk

Nå vil jeg synge en liten
munter sang.
Den handler om de tatere
som etter vegen går.
Og noen kommer kjørende
med vogn og med hest,
og noen bruker beina over
dal og hei.

Refreng:
Hei tatergutt har taterjente.
Hei tatergutt setter hatten
på snei.

Og jenta mi er vakker
og snill og blid.
Det er fordi hun er
av ekte taterslekt.
Hun har flotte øyer,
og svart vakkert hår.
Hun følger meg så lett
over li og fjell og dal.

Refreng:
Hei tatergutt har taterjente.
Hei tatergutt setter hatten
på snei.

Så går vi oppi skogen
og setter kaffen på.
Og så blir det pratende
om vogn og om hest.
Så kommer denne bygdekaren,
vil jage oss vekk.
Da viser vi han pisken,
så springer han i veg.

Refreng x 2:
Hei tatergutt har taterjente.
Hei tatergutt setter hatten
sin på snei.

Kodeveksling

Språkforskere kaller veksling mellom to språk for kodeveksling, men det kunne like gjerne kalles for språkveksling. I Norge kjenner vi det ikke bare fra romanimiljø, men også fra kvensk og sørsamisk miljø og fra innvandrermiljø.

Ved kodeveksling spiller de to språkene litt forskjellige roller i setningen. Det ene språket fungerer som grammatisk ramme, som elementer fra det andre språket blir satt inn i. I kodeveksling mellom norsk og romani fungerer norsk som grammatisk ramme. Dette viser seg blant annet ved at rekkefølgen på ordene er norsk og ved at mange grammatiske småord er norske. Kodeveksling av den typen vi finner mellom romani og norsk, er typisk for minoriteter som av ulike grunner har behov for å snakke slik at utenforstående ikke forstår hva de sier. 

Under kan du se noen eksempler på kodeveksling:

Kodeveksling
ROMANI ninna rakkrar våsjnus romani
NORSK snakker vi romani.
ROMANI miro pasjar våsjnus honkar jikk manus
NORSK jeg tror vi er et folk
ROMANI duri dromm kammar våsjnus jadd
NORSK lang veg har vi gått

Selv om det er vanlig å bruke romani i kodeveksling med norsk, går det naturligvis an å snakke ren romani uten norsk. Eksempler på dette kan sees i disse bøkene, som alle er skrevet av personer med taterbakgrunn:

•    Paa Fantestien – Erindringer og Oplevelser (1893 / 1917),
     av læreren Martin J. Mathiassen Skou.
•    Romanifolkets ordbok (1993) av predikanten Ludvig Karlsen.
•    Kjerkloane / Fuglene (2001) av predikanten Hermann Karlsen Wigardt.
•    Vandriane rakkrar / taterne forteller / taterane fortel (2014) av Rolf Theil i samarbeid med Taternes landsforening. 

Hvor kom folket fra?

Museum24:Portal - 2024.05.16
Grunnstilsett-versjon: 1