Hopp til hovedinnhold
Gustav og Sofie Fredriksen med datteren Karoline, 1947.

Hvordan var reisen?

Det som først og fremst kjennetegner taterne, er deres livsform som reisende. Reisingen har vært vesentlig for deres økonomiske tilpasning og en grunnleggende del av deres identitet. Det fantes reisende både i innlandet og ved kysten. Taterne ved kysten reiste i båt og ble ofte kalt ble fant eller splint av de fastboende. Selv kaller de seg for båtreisende.

  • Bil og knappetelt.
    Bil og knappetelt. Foto: Anno Glomdalsmuseet

Taterne reiste for å finne nye markeder for salg av varer og håndverkstjenester. De hadde vanligvis faste steder der de slo seg ned for kortere tid. På vinterstid hadde mange en fast vinterboplass, eller de søkte ly på gårder, i uthus eller låver, i naust, gamle koier eller på skysstasjoner.

Om sommeren slo de seg ned på sletter, viker, holmer og åpne plasser der det var tilgang på rent, rennende vann.

På 1920-tallet begynte det å bli vanlig med telt i sommerhalvåret. Utover på 1960-tallet ble campingvognen tatt i bruk. I motsetning til andre omreisende i Norge reiste taterne med hele sin familie.

I dag er de fleste tatere bofaste, men om sommeren er de ofte på farten med campingvogn, eller i båt, for som folket selv sier: «Når våren kommer, så koker det i blodet».


  • Gustav og Sofie Fredriksen med datteren Karoline, 1947.
    1/1
    Gustav og Sofie Fredriksen med datteren Karoline, 1947. Foto: Privat / Anno Glomdalsmuseet
Museum24:Portal - 2024.03.00
Grunnstilsett-versjon: 1