Taterne reiste for å finne nye markeder for salg av varer og håndverkstjenester. De hadde vanligvis faste steder der de slo seg ned for kortere tid. På vinterstid hadde mange en fast vinterboplass, eller de søkte ly på gårder, i uthus eller låver, i naust, gamle koier eller på skysstasjoner.

Om sommeren slo de seg ned på sletter, viker, holmer og åpne plasser der det var tilgang på rent, rennende vann.

På 1920-tallet begynte det å bli vanlig med telt i sommerhalvåret. Utover på 1960-tallet ble campingvognen tatt i bruk. I motsetning til andre omreisende i Norge reiste taterne med hele sin familie.

I dag er de fleste tatere bofaste, men om sommeren er de ofte på farten med campingvogn, eller i båt, for som folket selv sier: «Når våren kommer, så koker det i blodet».