- 1/1
Sogneprest og forsker Eilert Sundt med familie. Foto: Digitalt museum
Sundts interesse for taterne startet da han var lærer for Kristiania tukthus. I fengslet fant han også sine viktigste informanter. En av svakhetene ved forskningen hans var at den var basert på få informanter fra samme familie.
Sundts anerkjennelse av taterne som en egen gruppe førte ikke til noe positivt ettersom han var entydig negativ i sin beskrivelse av dem. Blant annet beskrev han taterne som en: «uhyggelige slægt, sortsmudskede, fremmedagtige, mistroiske og fordægtige folk» (Haave 2000).
Sundt delte omverdenens oppfatning av at omstreifere var et sosialt problem, og at de måtte hjelpes til et verdig liv gjennom fast bosetning.
I perioden 1848-1875 fikk han statsstipend fra Stortinget for å studere taterne. Målet var å gjøre dem bofaste og å gi dem en kristen oppdragelse. Ettersom arbeidet han drev ga få målbare resultater, opphørte støtten etter dette.
