Hopp til hovedinnhold
Fra utstillingen Latjo drom på Glomdalsmuseet. Utstilling som omhandler taternes/romanifolkets kultur og historie i Norge. Museum. Utstillinger. Elverum, Hedmark.

Om utstillingen

Velkommen til utstillingen Latjo drom

Utstillingen Latjo drom er et resultat av et samarbeid mellom taterne og Glomdalsmuseet der folkets egne historier om levde liv er i sentrum. Ved bruk av museets fagkompetanse og taternes erfaringsnære kunnskap ønsker vi å gi en ekte, varm og levende beskrivelse av denne nasjonale minoriteten, både før og nå.

Gjennom utstillingen ønsker vi å skape økt forståelse og innsikt om taterne, motvirke fordommer og å gi folket selv stolthet over egen kultur. Vår visjon er å bidra til økt kunnskap og forståelse for taternes kulturelle egenart, og retten til å ivareta egen kultur.

Mange av taterslekt har fortalt gripende historier, der de, som tidsvitner, forteller om en tid som er ukjent for mange. Mens noen av historiene forteller om den norske minoritetspolitikken som ødela så mange liv, så handler andre historier om gleden og lykken ved et reisende liv med frihet, samhold og glede.

  • Oliver Alexander og Karoline Oliversen med sønnen i Ørstad på Sunnmøre. Karoline serverer kaffe, ca 1950.
    Oliver Alexander og Karoline Oliversen med sønnen i Ørstad på Sunnmøre. Karoline serverer kaffe, ca 1950. Foto: Anno Glomdalsmuseet

Vi ønsker å fortelle om fortid, nåtid og framtid. Hva ønsker folket selv å legge vekt på og hva skal tas vare på? Musikk, familiesamhold og frihet er noe av det ungdommen i dag nevner som verdier som de ønsker å ta med seg videre.

Dette er nettversjonen av Latjo drom, utstillingen som ble åpnet av HKH Kronprins Haakon på Glomdalsmuseet i 2006, og som siden har blitt fornyet flere ganger.

  • Kronprinsen og sentrale personer under åpningen av utstillingen Latjo Drom på Anno Glomdalsmuseet i 2006.
    1/1
    Kronprinsen og sentrale personer under åpningen av utstillingen Latjo Drom på Anno Glomdalsmuseet i 2006. Foto: Anno Glomdalsmuseet

Hva betyr Latjo drom?

Navnet Latjo drom, som er på romani, taternes eget språk, kan oversettes direkte med «god vei», men også forstås i betydningen «god tur». Nettutstillingen inneholder også nye historier og ny kunnskap. Vi er særlig glade for å vise fram filmer som er laget i ulike workshops, og som også er et samarbeid mellom folket og museet.

Du får også se bilder fra formidlingsopplegg og faste arrangementer, som har vært en del av den faglige Latjo drom satsingen. Taternes julekonsert, Taterne og Grundsetmart'n og Tidsreisen Latjo drom er blant disse.

Hva skal denne nasjonale minoriteten kalles?

Det knytter seg en diskusjon til navnet til denne nasjonale minoriteten. Romanifolket eller taterne er den offisielle betegnelsen på gruppen. Mens noen ønsker å bruke navnet tater, så ønsker andre å bruke romanifolket. Det heter ikke romanifolket og taterne. Dette er to navn som betyr det samme.

Navn som brukes av folket selv er vandrivandriar og tavring. Dette er navn som er på romani, romanifolkets/taternes eget språk. Et annet navn som også brukes er reisende. Dette er det særlig eldre som bruker.

Fant og splint var navnet lokalbefolkningen satte på romanifolket som levde langs kysten og ferdes i båt. Disse navnene oppfattes vanligvis som skjellsord fra de som selv tilhører gruppen. Selv vil de kalles båtreisende.
 
Omstreifere var navnet de norske myndighetene brukte på gruppen før. Omstreifer er et navn som de aller fleste av reisende slekt ikke kjenner seg igjen i, og som de forbinder med myndighetenes brutale assimilasjonspolitikk.

Vi er opptatt av å bruke navn som er forståelige og entydige for både gruppens medlemmer og andre. I utstillingen vil vi derfor bruke romanifolket/taterne (enten en av dem eller begge to), men reisende vil også brukes, uten at betydningen endres.

Romanifolket/taterne en nasjonal minoritet

Romanifolket/taterne er i dag definert som en av våre fem nasjonale minoriteter, sammen med kvener, skogfinner, jøder og rom/sigøynere. Med nasjonale minoriteter menes etniske, religiøse eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til landet. Gruppen må kunne vise tilknytning til landet i minst 100 år.

Taterne har siden de kom til Norge for over 500 år siden, blitt utsatt for overgrep fra myndighetenes side og fordommer og diskriminering fra lokalbefolkningen. Få land har hatt en så grov og systematisk assimileringspolitikk overfor romanifolket/taterne som Norge.

Myndighetenes unnskyldning og etableringen av Latjo drom

To regjeringer og Den norske kirke, ved Kirkemøtet, ba i 1998 og 2000 offentlig om unnskyldning for overgrep og forsømmelser som romanifolket/taterne ble utsatt for. Det har også blitt satt i gang kollektive tiltak som skal kompensere for den uretten som har blitt begått.

Den norske regjering, ledet av Kjell Magne Bondevik, kom i et møte med representanter for romanifolket/taterne i februar 1998 med en unnskyldning til romanifolket/taterne. Den samme unnskyldningen ble gjentatt av Jens Stoltenbergs regjering i Stortingsmelding 15 (2000-2001).

Stortingsmelding 15 var en oppfølging av at Norge i 1998 ratifiserte Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. I stortingsmeldingen ble det slått fast at det skulle etableres et senter for dokumentasjon og formidling på Glomdalsmuseet. Dette er det vi i dag kaller Latjo drom.

Taternes organisasjoner og samarbeidet med Anno Glomdalsmuseet

I tråd med Europarådets rammekonvensjon som legger vekt på at taterne skal kunne delta aktivt i alle deler av samfunnslivet og særlig i avgjørelsesprosesser som vedkommer dem spesielt, så har Taternes Landsforening (TL) og Landsforeningen for Romanifolket (LOR) deltatt i arbeidet med utstillingen Latjo drom og ulike prosjekter og arrangementer i tilknytning til satsingen, gjennom arbeidsgruppa Latjo drom. Organisasjonene har blitt valgt ut fordi de oppfyller minimumskravene til organisasjoner som kan motta offentlig støtte.

Taternes landsforening var, sammen med Våler kommune, en av de første initiativtakerne til at Glomdalsmuseet skulle lage en positiv presentasjon av romanifolket/taterne på museet. Taternes Landsforening (den gangen Romanifolkets landsforening) har derfor vært med i en arbeidsgruppe på museet allerede fra 1997, mens LOR har vært med siden 2004.

Arbeidsgruppa har hatt som sin viktigste funksjon å drøfte, kvalitetssikre og godkjenne form, tema og innhold i utstillinger (og arrangement) innenfor vanlige museumsetiske og -faglige retningslinjer.

Verdigrunnlaget til Latjo Drom

Stortingsmelding 15 (2000-2001) la klare føringer for museets arbeid med utstillingen Latjo drom. Den sier at målet med utstillingen er å styrke kulturen til romanifolket, og den vektlegger at det kulturelle innholdet skal være hovedfokus, mens en mindre del skal handle om overgrep. Utover dette så fremheves det at det er viktig å få fram hva en minoritet er, å medvirke til større bevissthet om overgrep og undertrykking, samt å øke toleransen for alt som er annerledes.

Til tross for disse føringene ønsket både Glomdalsmuseet og arbeidsgruppa en omforent holdning til utstillingens mål og visjon.

Vi ønsket også et måleinstrument, et sterkere eierskap til utstillingen og en bedre forståelse av hva utstillingen skulle preges av. Etter et seminar ble arbeidsgruppas medlemmer enige om følgende løfter, verdier og visjon for utstillingen:

  • Oversikt over museets og arbeidsgruppas løfter, verdier og visjoner for utstillingen.
    1/1

Om offentliggjøring av identiteten som romani/tater

På grunn av diskrimineringen taterne har blitt utsatt for, er mange opptatt av å holde identiteten som tater eller romani innenfor den private sfære. Derfor er det en uskreven regel blant tatere i dag at man ikke nevner offentlig at noen tilhører «folket» uten at vedkommende selv har gått offentlig ut med denne identiteten. Det er heller ikke alltid at noen som er tater ønsker at deres etniske identitet skal nevnes i en gitt sammenheng. Dette er viktig å vite først og fremst for lærere og andre som skal formidle taternes kultur og historie, men også for «buroer» (de som selv ikke tilhører gruppen) og som har venner og bekjente av taterslekt.

Glomdalsmuseet ønsker deg velkommen til en reise i utstillingen Latjo drom og håper at den gir deg både en god opplevelse og mer kunnskap og forståelse om romanifolket/taterne og deres bidrag til vårt kulturelle mangfold.

Se film om romanifolket/taterne under

  • 1/1

Bilder fra utstillingen på Glomdalsmuseet

  • Bilde fra utstillingen på Anno Glomdalsmuseet: teltleir, bil og båt.
    1/13
  • Bilde fra utstillingen på Anno Glomdalsmuseet: Marie Lovinie og kvinnedrakt.
    2/13
  • Kaffekiste og lærskreppe.
    3/13
  • Bilde fra utstillingen, interaktiv lyd.
    4/13
  • Bilde fra utstillingen: Portretter.
    5/13
  • Teltleir i utstillingen på Anno Glomdalsmuseet.
    6/13
  • Bilde fra utstillingen, lovene, illustrert ved forskjellige gjenstander.
    7/13
  • Bilde fra utstillingen: camping vogn.
    8/13
  • Bilde fra utstillingslokalene.
    9/13
  • Bilde fra utstillingen: kjerrehjul med sitat: "Det vi gjør er å utrydde et folks egenart".
    10/13
  • Bilde fra utstillingen: leker i monter.
    11/13
  • Bilde fra utstillingen.
    12/13
  • Bide fra utstillingen: interaktivt hjørne, musikk.
    13/13
Museum24:Portal - 2024.03.00
Grunnstilsett-versjon: 1