Ståtarkongen, eller stodderfogden, hadde også ansvaret for såkalte fantejakter. Fantejaktene foregikk ved at bygdas menn tok med seg børser og samlet seg for å jage taterne. Jakt ble organisert i hele landet og forekom vanligvis en eller to ganger i året. Den første fantejakta skjedde i 1643. Bygdevekterordningen varte helt til 2. verdenskrig.
Den vi vet mest om skjedde i Flå i Gauldalen i 1907, og startet med at seks år gamle Gudrun ble borte i Oslo, som da het Kristiania. En synsk gutt mente at jenta ble kidnappet av tatere og at de gjemte henne i en berghule i Flå. Ei jakt på tatere startet og hulen, der man trodde at taterne gjemte seg, ble sprengt med dynamitt uten at noen ble funnet. Sommeren 1908 kom sannheten fram da levningene etter Gudrun ble funnet i en kloakkum i Kristiania. Hun hadde falt nedi kummen under lek, og hadde ikke klart å komme seg opp igjen.