Hopp til hovedinnhold

Tegn

Når taterne var ute og reiste så kommuniserte de med hverandre ved bruk av tegn. Om sommeren ble det brukt kvister eller steiner. Om vinteren når det var snø, ble det laget merker i snøen med svepa (pisken).

  • Milla legger ut kvister som tegn til andre tatere. Ca. 1973.
    1/1
    Milla legger ut kvister som tegn til andre tatere. Ca. 1973. Foto: Dagfinn Grønoset / Anno Glomdalsmuseet

Tegnet som ble kalt «patrijal» ble laget med kvister og steiner som ble lagt på høyre veikant i kjøreretningen.

Tre kvister med stein på høyre side av veien i ett veikryss fortalte at denne veien hadde andre tatere tatt. Tegnet betydde at de som hadde reist forbi nettopp hadde passert og at de ønsket besøk! (Møller 1974).

Et annet tegn var «gåningstegnet». Gåning betyr sekk, eller pose. Tegnet, som også ble plassert i høyre veikant, ble avmerket i snøen med svepa (pisken). Merket ble laget som streker, med små poser eller runde figurer som fortalte når følget hadde passert. Flere gåninger fortalte hvor mange voksne som var med i følget (Ribsskog 1945).

En figur som var plassert midt i gåningen betydde at den reisende familien hadde passert på en søndag, tre merker på venstre side av åpningen på posen betydde at de hadde passert på en av de første tre dagene i uka. Var figuren plassert på høyre side av åpningen, så betydde det at de hadde passert etter de tre første dagene i uka.

= en versjon av gåningstegnet = en versjon av gåningstegnet
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1