Hopp til hovedinnhold
Spjellstuggu i Sleggveien på Røros

Hus etter taterne

Taterne ble ofte innlosjert på skysstasjoner og da gjerne i egne hus. Når det gjelder bolig etter taterne kan vi nevne Fant-kåken på Auma i Alvdal, i Levanger finnes huset etter Wilhelm og Marie Børresen og i Våler, huset etter «Tater-Milla». På Røros har det gjennom årene bodd mange tatere over kortere eller lengre tid. Noen små tømmerhus som var eid eller leid av tatere står ennå.

Spjellstuggu

Et hus som er fredet, tilhører Røros museums- og historielag og er kalt Spjellstuggu. Håndverker og hesteskjærer Karl Fredriksen Moen bodde, ifølge folketellinga for 1865, her med sin kone Johanna Christensdatter Riisberg, og barna Carl, Fredrik, Christian og Johannes (Barthelemy 2007). De flyttet til Spjellstuggu i 1850-åra. Carl var av taterslekt og var sønn til hesteskjærer Fredrik Carlsen.


  • Spjellstuggu i Sleggveien på Røros.
    1/1
    Spjellstuggu i Sleggveien på Røros. Foto: Rørosmuseets arkiv

Millas hus

Huset etter «Tater-Milla» i Våler i Solør er ett av få hus etter taterne, som er bevart. Millas fulle navn var Jenny Emilie Pettersen. Hun levde fra 1886 til 1976 og var datter av «taterkongen» Stor-Johan. På sine eldre dager ble hun også en samlende skikkelse blant taterne. Hun opptrådte ofte i media og ble også kjent blant nordmenn flest gjennom Dagfinn Grønosets bok «Tater-Milla. Stor-Johans datter» fra 1974. Milla bodde i huset de siste tretti årene av livet sitt.

Milla og mannen Wilhelm kjøpte huset rundt 1943, med tanke på alderdommen. Wilhelm døde bare en måned etter innflyttingen. Selv om Milla ble bofast, så kjørte hun fram til 1951 hest og karjol gjennom bygdene, for å handle i den snøfrie delen av året. Da myndighetene innførte forbud mot tateres bruk av hest for å handle, så ble det slutt på dette. Milla fikk etter hvert selskap av flere barnebarn, som i perioder også bodde i huset. Stedet ble et samlingssted for folk av taterslekt i Solør-traktene. Både Milla, mannen Wilhelm og faren Stor-Johan er gravlagt på Våler kirkegård.

  • Huset til Jenny Emilie Pettersen («Milla»). Våler, Solør 13.06.2001.
    1/3
    Huset til Jenny Emilie Pettersen («Milla»). Våler, Solør 13.06.2001. Foto: Kari Nilssen
  • Jenny Emilie Pettersens hus, ferdig restaurert i 2017.
    2/3
    Jenny Emilie Pettersens hus, ferdig restaurert i 2017. Foto: Anno Glomdalsmuseet
  • Jenny Emilie Pettersen. Våler, Solør 1974.
    3/3
    Jenny Emilie Pettersen. Våler, Solør 1974. Foto: Dagfinn Grønoset / Anno Glomdalsmuseet

Husets historie og tilstand i dag

Huset er bygget ca. 1940 og omtales som Mobakk-stua i Grønosets bok om Milla (Grønoset 1974). En tid etter Millas død solgte etterkommerne huset. Det ble i en periode benyttet som fritidsbolig, og ble noe ombygget etter en brann.

Huset var falleferdig da det i 2005 ble kjøpt for Riksantikvarens regning. Huset eies i dag av Våler kommune. Hedmark fylkeskommune og Våler kommune satte i gang restaureringsarbeidet kort tid etter at huset ble kjøpt i 2005, i samarbeid med Taternes landsforening og Glomdalsmuseet.

Taternes Landsforening og Glomdalsmuseet gjennomførte våren 2017 en siste dugnad i huset, sammen med Millas eldste barnebarn og et oldebarn. Huset var ferdig restaurert da Våler kommune sommeren 2017 valgte å overføre driften av huset til en stiftelse, som blant annet består av noen av Millas yngre etterkommere. Etter at «Tater-Millas venner» overtok driften har de hatt både arrangementer og konserter ved huset. Hvordan kommunen ønsker å forvalte og drifte huset som kulturminne, på en forsvarlig måte i framtiden, gjenstår å se.

Furua

I mai 2000 ble huset Furua åpnet for publikum som en del av Ullensaker Bygdemuseums samlinger på Sør-Gardemoen. Den kjente evangelisten og tateren Ludvig Karlsen ble født på eiendommen Furua. Huset var et samlingssted for reisende og var i familien Karlsens eie fra 1920-årene og fram til Gardermoen ble bygget ut som hovedflyplass for østlandsområdet. Selv om huset ikke er mer enn 32 kvadratmeter, kunne det bo opptil 18 personer her. Bygningen er nå flyttet og restaurert, og framstår i dag slik den var på 1950-tallet.

  • Furua.
    1/2
    Furua. Foto: Øyvind Möller Bakken / Museene i Akershus
  • Kjøkkenet i Furua.
    2/2
    Kjøkkenet i Furua. Foto: Øyvind Möller Bakken/ Museene i Akershus
  • Stua i Furua.
    1/1
    Stua i Furua. Foto: Øyvind Möller Bakken/ Museene i Akershus
Museum24:Portal - 2024.05.16
Grunnstilsett-versjon: 1